-
1 late
leit 1. adjective1) (coming etc after the expected or usual time: The train is late tonight; I try to be punctual but I am always late.) sein, forsinket2) (far on in the day or night: late in the day; late at night; It was very late when I got to bed.) seint3) (dead, especially recently: the late king.) avdød4) (recently, but no longer, holding an office or position: Mr Allan, the late chairman, made a speech.) avgått2. adverb1) (after the expected or usual time: He arrived late for his interview.) seint2) (far on in the day or night: They always go to bed late.) seint•- lateness- lately
- later on
- of latenylig--------sein--------senI1) sen, sent, i slutten av, mot slutten avhan står sent opp, han ligger lenge om morgenen2) for sen, forsinket3) nylig overstått, nettopp tilbakelagt, den senere tids4) ( kun foranstilt) avdøde, nylig avdøde5) ( kun foranstilt) tidligere, forrige, forhenværende, avgåtteden forhenværende\/tidligere statsministeren6) nylig avsluttet, siste tids, senest, seneste7) (gammeldags, i firmanavn) etterfølgere, efterfølgere• Late Smith & SonsSmith & Sønners Efterfølgerein late ( om måneder) i slutten avin one's late... ( om personer) i slutten av..., sist i...in the late... ( om tid) i slutten av..., på slutten av..., sent i..., sent på...i slutten av (nitten) førtiårene, på slutten av førtitalletpå slutten av sommeren, sent på sommerenbe late være sen, være forsinket, komme for sent, komme sent• don't be late! thelate den yngreslutten avlate flowerer se ➢ flowererlate fruits sen frukt, sene fruktsorterlate Gothic ( kunsthistorie) sengotikk, sengotisklate hour eller late hours sent tidspunkt, sent på kvelden, sent på nattenlate Latin se ➢ Latinthe late part of siste del avmake it late være sent ute, være sen, være lenge ute• don't make it late!ikke vær sen! \/ kom ikke hjem for sent!make late forsinke, komme for sentof late years i de senere årof late i den senere tid nylig, for kort tid sidenII1) sent, for sent, lenge2) ( poetisk) nylig3) ( gammeldags) født• Mrs. Smith, late Brownfru Smith, født Brownas late as så sent sombetter late than never bedre sent enn aldrilate at night sent på nattenlate in the day sent på dagen ( overført) i seneste laget, lovlig sent, i siste litenlate into the night til langt på natt, langt på nattlate of ( gammeldags) før bosatt i• Mr. Baker, late of Parisherr Baker, som før var bosatt i Paris \/ herr Baker, som jobbet i Paris tidligeretidligere ansatt ved, tidligere ansatt i -
2 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
3 make oneself at home
(to make oneself as comfortable and relaxed as one would at home: Make yourself at home!) late som om en er hjemme -
4 make a practice of
(to do (something) habitually: He makes a practice of arriving late at parties.) gjøre (noe) til en vane -
5 make believe
(to pretend (that): The children made believe they were animals.) late som, leke (at) -
6 excuse
1. ik'skju:z verb1) (to forgive or pardon: Excuse me - can you tell me the time?; I'll excuse your carelessness this time.) unnskylde2) (to free (someone) from a task, duty etc: May I be excused from writing this essay?) frita; gi lov til å gå2. ik'skju:s noun(a reason (given by oneself) for being excused, or a reason for excusing: He has no excuse for being so late.) unnskyldning, påskudd, begrunnelse (for)unnskylde--------unnskyldningIsubst. \/ɪkˈskjuːs\/, \/ekˈskjuːs\/1) unnskyldning, forsvar, bortforklaring, påskudd, begrunnelse• what's his excuse?2) fritak (fra forpliktelse), (melding om) avbud• do you have a written excuse?3) ( hverdagslig) surrogat, erstatningbeyond excuse utilgiveligin excuse of for å unnskyldemake an excuse unnskylde segmake excuses komme med bortforklaringermake excuses for somebody forsvare noen, finne unnskyldninger for noen, unnskylde noenmake something an excuse bruke noe som et påskuddoffer an excuse unnskylde segIIverb \/ɪkˈskjuːz\/, \/ekˈskjuːz\/1) unnskylde2) gi fri, frita, la slippedu kan gå \/ du slipper å bli igjenask to be excused be om å få gå, be om å få gå fra bordetexcuse from frita fra, frita forexcuse me ( irritert utrop) unnskyld meg unnskyld, beklager, jeg ber om unnskyldningexcuse oneself for something unnskylde seg for noe, be om unnskyldning for noeexcuse oneself from something be om å få slippe noe, be seg fri fra noe, takke nei til noeplease, may I be excused? ( skolevesen) kan jeg gå på toalettet? -
7 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
8 show
ʃəu 1. past tense - showed; verb1) (to allow or cause to be seen: Show me your new dress; Please show your membership card when you come to the club; His work is showing signs of improvement.) vise (fram)2) (to be able to be seen: The tear in your dress hardly shows; a faint light showing through the curtains.) synes, kunne ses3) (to offer or display, or to be offered or displayed, for the public to look at: Which picture is showing at the cinema?; They are showing a new film; His paintings are being shown at the art gallery.) utstille, (fram)vise, gå4) (to point out or point to: He showed me the road to take; Show me the man you saw yesterday.) vise5) ((often with (a)round) to guide or conduct: Please show this lady to the door; They showed him (a)round (the factory).) følge, vise rundt6) (to demonstrate to: Will you show me how to do it?; He showed me a clever trick.) vise, demonstrere7) (to prove: That just shows / goes to show how stupid he is.) (be)vise8) (to give or offer (someone) kindness etc: He showed him no mercy.) vise2. noun1) (an entertainment, public exhibition, performance etc: a horse-show; a flower show; the new show at the theatre; a TV show.) forestilling, utstilling, show2) (a display or act of showing: a show of strength.) oppvisning, forevisning3) (an act of pretending to be, do etc (something): He made a show of working, but he wasn't really concentrating.) skinn av, det å late som4) (appearance, impression: They just did it for show, in order to make themselves seem more important than they are.) (for) syns skyld5) (an effort or attempt: He put up a good show in the chess competition.) oppvisning, forsøk•- showy- showiness
- show-business
- showcase
- showdown
- showground
- show-jumping
- showman
- showroom
- give the show away
- good show!
- on show
- show off
- show upbevise--------godtgjøre--------presentere--------utstilling--------viseIsubst. \/ʃəʊ\/1) forestilling, utstilling, oppvisning, fremvisning2) skue, syn3) ytre glans, pomp (og prakt), juggel4) skinn, utseende, tegn5) (medisin, før fødsel) tegning (blanding av slim og blod)6) ( hverdagslig) greie, affære, historie7) (amer. og austr. hverdagslig) sjansebe all over the show være en salig røre, være et eneste rotfor show for syns skyldget the show on the road ( hverdagslig) komme i gang med (det hele)om vi ikke kommer i gang, vil planene bli foreldetgive the show away slippe katten ut av sekken, avsløre altgood show ( gammeldags) bravo, fintbe just for show være bare skuespillmake a fine show ta seg bra ut, gjøre en god figurmake a poor show ta seg dårlig ut, gjøre en dårlig\/slett figurmake a show of gjøre et stort nummer av, stille til skue skilte med late som, gi seg ut formake a show of oneself være latterlig, dumme seg utput up a good show gjøre det bra, klare seg fintrun the show ha styringen, lede hele greiaunder a show of under skinn avIIverb ( showed - shown eller showed) \/ʃəʊ\/1) vise (frem)• show me the money!2) (la) vise seg, (la) synes3) utstille, fremvise4) legge for dagen, vise, avsløre5) angi, vise, indikere6) vise (veien), følge, ledsage7) påvise, bevise8) ( hverdagslig) dukke opp, komme9) (amer.) forklaring: bli nr 3 eller bedre i et løpit goes to show that det viser bare atshow a leg ( hverdagslig) komme seg opp (av sengen) sette fart, få opp fartenshow fight ( overført) flekke tenner, reise bust, vise klør gjøre motstand, sette seg til motvergeshow off briljere, skape seg, gjøre seg viktigshow one's face vise seg (offentlig)show one's hand ( overført) legge kortene på bordetshow somebody his place ( overført) sette noen på plassshow somebody in vise noen inn, føre noen inn, be noen komme inn• show him in!show somebody out følge (noen) ut vise noen dørenshow somebody over\/round vise noen rundtshow somebody the door vise en døren, kaste en utshow something off vise frem noe (i stolthet), briljere med noe, briske seg med noe• do you have to show off your knowledge?vise noe, fremheve noeshow something\/somebody up gjøre noe(n) klart synlig, vise noe avsløre noeshow up synes tydelig, være tydelig( hverdagslig) vise seg, dukke opp, kommetime will show det vil tiden vise -
9 pretend
pri'tend1) (to make believe that something is true, in play: Let's pretend that this room is a cave!; Pretend to be a lion!; He wasn't really angry - he was only pretending.) late som om, leke (at), innbille seg2) (to try to make it appear (that something is true), in order to deceive: He pretended that he had a headache; She was only pretending to be asleep; I pretended not to understand.) late som om, gi seg ut for•- pretence- false pretencesverb \/prɪˈtend\/1) foregi, pretendere, late som2) gi seg ut for å være, gjøre seg3) gi som påskudd, anføre som grunn4) hykle, simulere, late som5) leke6) gjøre krav påpretend to gjøre krav påpretendere, aspireregjøre krav på å ha\/eiepretend to be spille -
10 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
11 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
12 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
13 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
14 motion
'məuʃən 1. noun1) (the act or state of moving: the motion of the planets; He lost the power of motion.) bevegelse2) (a single movement or gesture: He summoned the waiter with a motion of the hand.) tegn, vink3) (a proposal put before a meeting: She was asked to speak against the motion in the debate.) forslag; resolusjon2. verb(to make a movement or sign eg directing a person or telling him to do something: He motioned (to) her to come nearer.) gjøre tegn (til)- motion picture
- in motionbevegelse--------forslagIsubst. \/ˈməʊʃ(ə)n\/1) bevegelse, gest, tegn, vink2) forslag, erklæring, resolusjon3) ( jus) andragende, begjæring4) mekanisme, drivverk5) ( medisin) avføring6) ( militærvesen) (gevær)grepin motion i bevegelse, i ganggo through the motions ( hverdagslig) late som om man gjør noe, simulere ( hverdagslig) gjøre noe på ren rutine, gjøre noe for syns skyldmake a motion to eller make motions to gjøre tegn tilmotion of the hand håndbevegelse, gest( medisin) avføring, ekskrementer(time and) motion studies arbeidsstudierpass a motion ha avføringput\/set in motion sette i gang, mobiliseresubmit\/make a motion legge frem et forslagIIverb \/ˈməʊʃ(ə)n\/gjøre tegn til, vinke til -
15 sick
sik 1. adjective1) (vomiting or inclined to vomit: He has been sick several times today; I feel sick; She's inclined to be seasick/airsick/car-sick.) kvalm, uvel, (bil)syk2) ((especially American) ill: He is a sick man; The doctor told me that my husband is very sick and may not live very long.) syk3) (very tired (of); wishing to have no more (of): I'm sick of doing this; I'm sick and tired of hearing about it!) (døds)lei4) (affected by strong, unhappy or unpleasant feelings: I was really sick at making that bad mistake.) lei seg for5) (in bad taste: a sick joke.) makaber, sykelig2. noun(vomit: The bedclothes were covered with sick.) oppkast- sicken- sickening
- sickeningly
- sickly
- sickness
- sick-leave
- make someone sick
- make sick
- the sick
- worried sickgalIsubst. \/sɪk\/( hverdagslig) oppkast, spybe on the sick ( hverdagslig) få sykepengerIIverb \/sɪk\/ eller sicpusse (på)sick him! ( til hund) ta ham!IIIverb \/sɪk\/( hverdagslig) spysick up spy (opp), kaste oppIVadj. \/sɪk\/1) syk2) uvel, kvalm3) syk, morbid, perversfeel sick kjenne seg uvel, være kvalmgo sick ( militærvesen) sykmelde seglook sick ( hverdagslig) virke blek, bleknemake somebody look sick ( hverdagslig) få noen til å bleknemake somebody sick gjøre noen syk, få noen til å føle seg dårligreport sick ( militærvesen) sykmelde segbe sick være uvel, bli uvel, bli kvalm spy, kaste oppsick about ( hverdagslig) forarget over, misfornøyd medsick and tired of grundig lei avsick as a dog\/cat svært syk, helt elendigsick as a parrot veldig skuffetsick at heart beklemt, bedrøvet, nedstemt, nedtryktsick for something syk av lengsel etter noesick out (amer. vestindisk) forklaring: organisert massesykemelding i protest mot noebe sick to death of something være lut lei av noesick with something syk av noe -
16 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
17 fool
fu:l 1. noun(a person without sense or intelligence: He is such a fool he never knows what to do.) fjols, idiot, tosk, narr2. verb1) (to deceive: She completely fooled me with her story.) narre, lure, bedra2) ((often with about or around) to act like a fool or playfully: Stop fooling about!) tøyse, fjolle, tulle•- foolish- foolishly
- foolishness
- foolhardy
- foolhardiness
- foolproof
- make a fool of
- make a fool of oneself
- play the foolbedra--------narre--------toskIsubst. \/fuːl\/1) tosk, tåpe, dust2) ( historisk) hoffnarr, gjøgler3) narr, fjols, dåre4) (spesielt amer.) kløpper, mestera fool and his money are soon parted når dåren kommer til markedet, får kremmeren pengerbe a fool være dumbe a fool for one's pains anstrenge seg til ingen nytte, gjøre noe forgjevesbe no(body's) fool ikke være født i gårfeel a fool føle seg dum, føle at man har dummet seg utfools rush in where angels fear to tread tosker tramper inn der engler er redde for å trålive in a fool's paradise leve i lykkelig uvitenhetmake a fool of gjøre narr av, tulle med, latterliggjøremake a fool of oneself dumme seg ut, oppføre seg dumt, tabbe seg utmore fool så dumt av, så dum• if you want to marry that cheater, more fool youom du vil gifte deg med den bedrageren, er du dumplay\/act the fool spille bajas, tulle, klovne gjøre en tabbe, tråkke i salaten, trampe i klaveret late som en ikke forstårIIsubst. \/fuːl\/(spes. britisk) forklaring: kald dessert av moset frukt blandet med krem eller vaniljesausIIIverb \/fuːl\/1) lure, narre• you can't fool me!2) tulle, tøyse, fjollefool about\/around tulle, tøyse, fleipe, fjolle, klovne (amer.) rote med noen, stå i med noen gå og slenge, drive dankfool about\/around with something fomle med noe, klusse med noefool along (amer.) slentre, subbe av gårdefool away sløsefool (someone) into lure (noen) til åIVadj. \/fuːl\/(amer., hverdagslig) dum, tåpelig, idiotisk -
18 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
19 ring
I 1. riŋ noun1) (a small circle eg of gold or silver, sometimes having a jewel set in it, worn on the finger: a wedding ring; She wears a diamond ring.) ring2) (a circle of metal, wood etc for any of various purposes: a scarf-ring; a key-ring; The trap-door had a ring attached for lifting it.) ring3) (anything which is like a circle in shape: The children formed a ring round their teacher; The hot teapot left a ring on the polished table.) ring, krets4) (an enclosed space for boxing matches, circus performances etc: the circus-ring; The crowd cheered as the boxer entered the ring.) (bokse)ring, manesje, arena5) (a small group of people formed for business or criminal purposes: a drugs ring.) (-)ring2. verb( verb)1) (to form a ring round.) omgi; lage en ring rundt2) (to put, draw etc a ring round (something): He has ringed all your errors.) sette/tegne en ring rundt3) (to put a ring on the leg of (a bird) as a means of identifying it.) ringmerke•- ringlet
- ring finger
- ringleader
- ringmaster
- run rings round II 1. riŋ past tense - rang; verb1) (to (cause to) sound: The doorbell rang; He rang the doorbell; The telephone rang.) ringe, kime2) ((often with up) to telephone (someone): I'll ring you (up) tonight.) ringe, telefonere3) ((often with for) to ring a bell (eg in a hotel) to tell someone to come, to bring something etc: She rang for the maid.) ringe etter4) ((of certain objects) to make a high sound like a bell: The glass rang as she hit it with a metal spoon.) lyde, klinge, ringe5) (to be filled with sound: The hall rang with the sound of laughter.) gjenlyde6) ((often with out) to make a loud, clear sound: His voice rang through the house; A shot rang out.) ringe ut, lyde2. noun1) (the act or sound of ringing: the ring of a telephone.) ringing, klang2) (a telephone call: I'll give you a ring.) oppringing3) (a suggestion, impression or feeling: His story has a ring of truth about it.) preg, tone, låt•- ring back
- ring off
- ring truebande--------gjeng--------manesje--------ringIsubst. \/rɪŋ\/1) ring, sirkel2) ( sport) bane, arena, manesje3) ( byggfag) bøyle4) liga, ring, klikkrun\/make rings round someone eller run\/make rings around someone være noen helt overlegen, slå noen med den største selvfølgethrow one's hat in(to) the ring stille som kandidat (i konkurranse), være med i en konkurranseIIsubst. \/rɪŋ\/1) ringing, ringesignal, rungende lyd2) tonefall, preg, klang, lyd3) klokkespillgive (someone) a ring slå på tråden (til noen)have a ring of sincerity høres ekte uthave a ring of truth høres sant utIII1) ringe, klinge, lyde, kime, runge2) telefonere, ringe til, ringe3) fylles med lyd4) låte, virke5) slåring a bell se ➢ bell, 1ring a coin se ➢ coin, 1ring back ringe opp igjen, ringe tilbakering false høres usant utring for a taxi se ➢ taxi, 1ring for church se ➢ churchring in ringe inn(austr., newzealandsk, slang, om en ansatt) ringe (hoved)kontoret forklaring: bytte ut noe på ulovlig visring in someone's ears se ➢ ear, 1ring off ( om telefon) legge på, avslutte samtalenring one's glass for silence slå på glasset for å be om stillhetring out ringe ut, lydering someone in ringe på noen, få noen til å komme innring someone up ringe opp noen, ringe til noenring the bell se ➢ bell, 1ring true virke sant, høres fornuftig ut, høres troverdig utring up\/down the curtain se ➢ curtainse ➢ saleIV1) sette ring rundt, ringmerke (fugler e.l.)2) omringe, lage ring rundt noe\/noen3) kaste ring rundt noe (i spill e.l.)4) ringle, lage ringer, forme til ringer5) løpe i ring (om dyr), stige i ringer (om fugler)6) ( om trær) ringe, ringbarke7) sette ring i nesen (særlig om dyr) -
20 promise
'promis 1. verb1) (to say, or give one's word (that one will, or will not, do something etc): I promise (that) I won't be late; I promise not to be late; I won't be late, I promise (you)!) love2) (to say or give one's assurance that one will give: He promised me a new dress.) gi løfte om, garantere3) (to show signs of future events or developments: This situation promises well for the future.) tegne (til), love godt2. noun1) (something promised: He made a promise; I'll go with you - that's a promise!) løfte, tilsagn2) (a sign of future success: She shows great promise in her work.) løfterike utsikter•love--------løfteIsubst. \/ˈprɒmɪs\/1) løfte, lovnad2) tilsagn3) forespeiling, utsikt• there was every promise of...det var alle utsikter til...4) forjettelsebe under a promise være bundet av et løftebind oneself by a promise binde seg til et løftebe full of promise love godt, være løfterikgive\/afford promise of gi løfte om, love godtgive something a lick and a promise fare over med harelabbhave a\/the promise of ha fått løfte omhold out the promise of something to a person forespeile noen noekeep a promise holde et løftekeep one's promise holde sitt løftemake\/give a promise (av)gi et løfteof great\/high promise eller full of promise løfterik, svært lovendeon the promise of mot løfte ompromises are like piecrust to be broken løfter er til for å brytesshow promise være lovende, se lovende ut, love godtIIverb \/ˈprɒmɪs\/1) love, utlove2) ( formelt) gi tilsagn til3) bebude, varsle4) love, gi løfte om, gi forventning om, gi håp om5) tegne til, se ut til å ville, tyde påbe promised something få løfte om, bli lovet noeI promise jeg lover, det lover jegI promise you ( hverdagslig) jeg forsikrer deg, jeg lover degdet blir ikke enkelt, det lover jeg degpromise the moon (and the stars) eller promise the earth\/pie in the sky love gull og grønne skogerpromise well\/fair love godt, se lovende ut
См. также в других словарях:
Late Registration — Studio album by Kanye West Released August 30, 2005 … Wikipedia
Late medieval philosophy, 1350–1500 — Zénon Kaluza INTRODUCTION No fact in philosophical or other history underlies the commonlymade division of fourteenth century philosophy around the year 1350, except perhaps the Black Death of 1348–9, which overcame the Oxford masters and… … History of philosophy
Late medieval logic — Paul Vincent Spade I Medieval logic encompassed more than what we call logic today. It included semantics, philosophy of language, parts of physics, of philosophy of mind and of epistemology. Late medieval logic began around 1300 and lasted… … History of philosophy
Late night anime — (深夜アニメ , shin ya anime?) is a term used in Japan to denote anime television series broadcast late at night and/or in the early morning, usually between 23.00 and 4.00. Sometimes the scheduled times of such broadcasts are advertised in a format… … Wikipedia
Make It Happen (Electronic song) — Make It Happen Single by Electronic from the album Twisted Tenderness B side Prodigal Son Released June 1999 (1 … Wikipedia
Late Registration — Студийный альбом Канье Уэст … Википедия
Make Believe (Weezer album) — Make Believe Studio album by Weezer Released May 10, 2005 … Wikipedia
Make Way for Tomorrow — UK Blu Ray cover Directed by Leo McCarey Produced by … Wikipedia
Make Politicians History — Leader Ronnie Carroll Founder Rainbow George Weiss Ideology Anti Parliamentarianism Website … Wikipedia
Make Me Your Baby — Single by Barbara Lewis B side Love to Be Loved Released 1965 Format 7 single Genre … Wikipedia
Late Show with David Letterman — Format Talk show Variety show Created by David Lette … Wikipedia